søndag 27. oktober 2019

Kulturkræsj eller spenstig og kult gjenbruk (eh... redesign)?

Jeg syr av dongeri - som jeg demonstrerte nokså grundig i siste innlegg - for å spare miljøet, og fordi det er gøy selvfølgelig. Men det er jo så mye rart som havner på syrommet mitt. Bl.a. gammelt håndarbeid. Noe kjøper jeg på loppis og noe får jeg fra familie, venner og andre som har rydda opp og ikke funnet anvendelse for mellomverk, ødelagte, broderte duker, klokkestrenger og slitne eller uaktuelle puter. 
Når jeg syr inn sånt i produktene mine, er det ikke miljøhensyn som driver meg, men et ønske om å ta vare på disse små og større skattene som noen har brukt mange timer på å lage. Noen har gjort seg flid for at det skulle bli pent. Noen av glede, andre fordi det var sånn det skulle være. Og så har mye av dette mista sin funksjon eller sin interesse i sin nåværende form.

Jeg lager mye forskjellig av slike gamle skatter, men jeg skulle jo avslutte kapittelet om dongeri. Noe av det som kommer her, har jeg vist fram før, andre ting er ganske nye.

Dette er den foreløpig siste løperen jeg har sydd av dongeri, mellomverk og et fint lite broderi fra ei pute. Under ser du nærbilde av broderiet.


Løper med mellomverk og hardangerbroderi.
Når du skal sy sånne ting, lønner det seg å bruke tynnere dongeristoffer, ellers blir det veldig klumpete.

Dongeri, litt småmønstret bomullsstoff, en bit mellomverk og to små heklemotiver som liksom aldri drev det til noe her i verden.

Grytekluter uten lommer, men med små heklemotiver. Ulike, men likevel et nokså harmonisk par.

Løper med dongeri, lyse lappeteknikkstoffer, mellomverk og hekla brikker til fløte- og sukker-sett.
Den er jo ikke skakk, det var noe med kameraet her...

Denne løperen er min egen og den ligger på kjøkkenbordet så ofte som mulig. Sjøl om kjøkkenet har skifta farge siden jeg sydde den, passer den fortsatt like godt. 
I neste runde blir det mer redesign av gamle håndarbeider, men uten dongeri.

fredag 25. oktober 2019

Hva med alle de gamle dongeribuksene?

I det forrige innlegget mitt skrev jeg varmt om gjenbruk, omsøm, redesign og miljø. Da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at jeg viser fram noen ideer også. 
Det samler seg opp utrolig mye gamle olabukser i en vanlig norsk familie og bortsett fra de frynsete kantene og den tynnslitte rompa - og hulla på knærne hvis du har aktive barn - så snakker vi her om store mengder stoff. I damebukser er det gjerne stretchy og smidig stoff, mens i mannfolkbuksene er det stivere, tjukkere og fastere stoff. Det betyr at om du skal bruke det om igjen til noe annet, passer de forskjellige typene til forskjellige prosjekter.




Enkle hjerter med oppheng og litt stæsj. Fylt med innmaten fra ei billig pute.

Grytekluter i dongeri blir stødige og gode. Her har jeg brukt den delen som baklomma sitter på, så den har fått bli med. De ca 22x22 cm. Inni er det ett lag gammelt frottehåndkle (mer gjenbruk) og ett lag bordvatt. Frotteen er varmeisolerende, mens vatten sørger for at de holder fasongen. Det er viktig med en søm gjennom alle lag, her går den rundt kanten på lomma. Disse har jeg sydd flere av enn jeg har tall på.

Dette veggteppet ble i sin tid bryllupsgave. Utenpå de ganske store bitene med dongeri her jeg applikert tulipaner av smårester av røde og grønne lappeteknikk-stoffer. Opphenget er linninga fra ei olabukse med beltehempene på plass.

Det ble en løper og ei lita brikke også sammen med veggteppet.



Enkle skoposer laget av en bukselegg, en stoffrest og ei anorakksnor.

Poser til ditt og datt av buksebein med fargerikt for som setter hele preget på dem

To særdeles enkle puter. Moro å sy noe som kanskje kan passe på et gutterom også.


Denne veska er sydd av et dongeriskjørt med knepping som jeg brukte til lukking (om jeg ikke husker feil) og ei gardinkappe fra de nokså barske 70-åra.

Enkel veske av diverse dongerirester, friskt for og ei utapålomme som var klipt av ei bukse fra den gangen det skulle være lommer overalt.





Dette er den siste dongeriveska jeg har sydd. Den har for og ei lomme inni  i tillegg til den du ser på utsida. 




Toalettmapper i ymse størrelser kan gjerne lages i dongeri. Her har jeg ikke riktig funnet det perfekte formatet og metoden jeg er helt fornøyd med, men dette er i hvert fall noen forsøk. De er forøvrig foret med pent brukt dusjforheng.







Det blir mer dongeri i neste runde - kombinert med noe som er det helt motsatte.

torsdag 24. oktober 2019

Omsøm, gjenbruk eller redesign?

Jeg har via diverse sosiale medier registrert at det er tekstil-uke akkurat nå, med fokus på reparasjon, gjenbruk, redesign og alt som kan gi tekstilene våre et lengre liv. Derfor fikk jeg lyst til å skrive litt om dette temaet. Jeg har jo ofte lagt ut bilder av ting som er sydd av gamle eller "håpløse" tekstiler for salg. Når jeg nå stadig sjeldnere blogger hva jeg selger, er det fordi Instagram og Facebook fungerer bedre som salgskanaler. Men jeg gjør jo ikke dette bare for å tjene penger på det. Jeg synes helt oppriktig at det å bruke opp klær og andre tekstiler før det kastes, er utrolig viktig.

En av grunnene til at jeg synes det, er representert ved sjarmøren på bildet under; mitt første barnebarn, Melvin på 8 måneder. Som mammaen hans skriver så klokt på Instagram; det finnes utrolig mye stæsj og utstyr til de søte små og det er lett å la seg friste. Men nettopp av hensyn til de som skal vokse opp på den kloden vi er i ferd med å presse til det ytterste, bør vi stoppe opp og tenke oss om!

Melvin 8 måneder i nysydd spise-"frakk" - smekke for unger som øver seg på å spise sjøl.
Moderate mengder mat på avveie her, ser jeg.

Mine egne barn er født på 90-tallet. Den gangen tenkte vi ikke over hvor forurensende tekstilindustrien er, men noen av oss tenkte litt på hvor utrolig mye søppel vi produserte allerede den gangen. Vi drev som bønder og hadde ikke allverdens å rutte med, men jeg hadde jo tid til å sy litt. 
Min manns tante Sandra jobba i kolonialforretning hele sitt liv og i en lang periode bestod uniformen av butikkfrakk i et ganske ufyselig, men ekstremt slitesterkt nylonstoff. De fikk jeg med spørsmål om jeg kunne bruke det til noe, og det ble smekker med lange ermer, lomme på magen og knyting rundt halsen. Billig, miljøvennlig og utrolig praktisk. Bare til å skylle av grøt og matrester, så var den tørr til neste måltid.
Under en gjennomgripende loftsrydding fant vi enda tre sånne frakker, så nå har det blitt smekker til Melvin også. Når de er oppbrukt, har jeg liggende utrolige mengder veldig pent brukt dusjforheng, men det er en annen historie.

Min mormor drev med omsøm da vi var små og jeg husker at min lillesøster fikk overallser (eller selebukser som vi ville kalt det nå) som var omsydd av avlagte bukser til de voksne. Dette var jo da nylon og andre syntetiske stoffer var hot og in, så det var voldsomt slitesterkt. (Nå synes vi sånne stoffer er litt ekle og vi unngår dem fordi de jo er laget av plast, og de som ikke er så glatte og faste som dusjforheng og butikkfrakker, vil avgi mikroplast ved vask.)
Jeg har desverre ikke bilde av Vibeke i sånne selebukser, men jeg har (såvidt) et dårlig bilde av min egen Sara (Melvins mamma) i min omsydde kåpe. Den var blå (??!) og fryktlig vid og formløs siden jeg hadde kjøpt den da jeg var gravid første gangen. Den ble kåpe til Sara og det eneste jeg kjøpte nytt var en liten bit fuskepels for å pynte opp litt (og for å få en lettvint løsning rundt halsen og på ermene...).

Som man ser, er dette fotografert ut av albumet og det eneste jeg fant - jeg var ikke så opptatt av å dokumentere sømmen min den gangen.
Sara er 9 år og dokka hennes har fått strikka kåpe, maken til hennes egen.

Den gangen hadde begrepet kanskje gått fra "omsøm" til "gjenbruk", men noe ordentlig løft fikk ikke dette fenomenet før det ble "redesign" og et tema både på Symesterskapet og blant stilsikre, tøffe damer som Jenny Skavlan, Ingrid Vik Lysne og Ingrid Bergtun, for å nevne noen.
Den gangen hovedsaken var å spare penger (og miljøgevinsten var en bisak vi ikke tenkte så mye over) gikk det fra å være en dyd av nødvendighet for enhver dyktig husmor til å bli noe man ikke skrøt av fordi det nesten var litt flaut å ikke kunne kjøpe nytt. Nå arrangerer 2xIngrid sykurs for tenåringer som vil lære å redesigne, Jenny Skavlan syr om Fretex-klær i full offentlighet og Symesterskapet har hatt redesign som en rød tråd gjennom en hel sesong.

Det ligger fortsatt ute på NRKs nettsider - så du har sjansen til å se det (omigjen) der!

Denne gangen ble det mye tekst og lite bilder - men heng med, kanskje klarer jeg å få ut flere bilder mellom ordgyteriet i neste kapittel ;-)