mandag 17. oktober 2016

Joda, jeg lever fortsatt...


Det har bare blitt litt lite tid til søm og maling i høst - og enda mindre tid til å skryte av det, men her kommer det et lite drypp.

Dette er del en av et større prosjekt, nemlig veggteppe(r) til trappegangen i søster og svogers leilighet på Gran Canaria. Det blir tredelt og nederkanten skal med litt flaks følge trappevinkelen. Dette er strand og slikt, mens de to neste skal ha andre motiver som kan relateres til øya. Det neste bør være klart i februar.

Dette er normalt ikke det jeg først tenker på å sy i bursdagsgave til voksne karer, men broderiene i denne løperen er sydd av 60-årsjubilantens avdøde mor. Den er overrakt og jeg tror den falt i smak.

Ikke så lett å se på bildet, men alt som tilsynelatende er ensfarga hvitt, er broderier, klipt ut av putevar og denslags. Hyggelig å ta vare på for framtida.

Og så, over til noe helt annet: Ei eldre dame jeg kjenner kom med disse, laget av en kar i nabobygda, og lurte på om jeg kunne male for henne så barnebarna kunne få. Javisst, svarte jeg, men jammen ble de liggende lenge før jeg fikk somla meg til å gjøre dem ferdige.

Jeg malte også kaketine på oppdrag fra ei som kom innom standen på Rørosmartnan. Den ble overlevert i sommer, men jeg glemt å ta bilde av den. Det er riktignok ikke så farlig, for den ble nokså lik de jeg har lagt ut her før.
Vi har hatt en helt fantastisk høst fram til nå, så det har vært fristende å la symaskin og pensler ligge til fordel for en fjelltur når det har vært tid til det. Synes jeg er privilegert som har dette rett utafor stuedøra.