søndag 15. november 2015

Endelig...

Da søster og svoger flytta i leilighet med mindre plass og minimalistisk stil, ble det ei diger, trehvit kiste til overs. Den fikk jeg :-)
Så stod den under trappa i gangen mens jeg grudde meg et års tid før den ble grunna. Deretter ble den stående på soverommet som ei slags felle for nakne tær i nattemørket før jeg manna meg opp og fant fram kistemønsteret fra forrige kiste. Det passa ikke.
Denne kista var rett og slett mye lengre, men ikke dypere. Dermed måtte mønsteret på lokket strekkes, mens jeg la til litt ekstra på frontmønsteret. 
Jeg ble ikke venner med det lokket. Det hadde tørka i mange år og var ikke så slett som det burde være, i tillegg til at mønsteret ble veldig langt og strekene likeså. Her skulle det vært mye pynt rundt sveivene for å kompensere, men det nytta ikke å få dem jevne nok. Så da ble det som det ble. Jeg sier at jeg skal slipe ned lokket en gang for å male det omigjen, men alle vet at det ikke blir noe av det.

Fryktelig mange skruer til de beslaga da...

Fronten (det er disse fargene som er riktige, sjøl om dette blidet ble litt mørkt)

Litt for skarpe farger, men sånn ble altså resultatet

Og så fikk den plass i kroken sammen med Singeren som gubben kjøpte til meg på auksjon for mange år siden. Rokken og ullkurven måtte vike plassen, desverre.

tirsdag 10. november 2015

Klostersøm i fri dressur

På loppis i Feragen i høst forsynte jeg meg grovt av lageret med klokkestrenger og putetrekk i klostersøm. Skulle vært moro å vite hva de tenkte, de som tok i mot betaling for samlinga...

Her var det jo mye snadder, men sjøl om jeg ikke kunne tenke meg å ha dette på veggen eller i sofaen som det er, synes jeg det er fint å kunne bruke omigjen håndarbeide som noen har brukt mange timer på lage. Derfor skulle dette få gjenoppstå til et nytt liv.

Umontert putetrekk ble lokk på skulderveske. 
Veske, type nett uten lukning på toppen men med glidelåslomme i foret. Lik på begge sider.

Litt kortere nett - det ble avhengig av lengden på klokkestrengen. Også med glidelåslomme inni.

Det foreløpig siste nettet, ganske høyt fordi klokkestrengen var lang.
Det får bli flere ved en seinere anledning.

Samme pris for alle: 350,-

mandag 2. november 2015

Bitteliten leilighet i Bergen

Eldstesønnen synes det er viktig å bo sentralt og bor nå på 25 kvm i en kjeller midt i Bergens gamle trehusbebyggelse. Den er så trang at den toseters sovesofaen han hadde fått på Finn.no og skulle ha i stua bare måtte kastes ut igjen - den tok nesten alle plassen som var til rådighet. Her måtte det tenkes praktisk og kreativt...

Beboeren og venn/svoger kaster ut toseteren - det gikk ikke lydløst for seg - og nederst i bakken stod japanske og tyske turister med kamera og ojet seg over det fantastiske smuget.

Far fikk i oppdrag å snekre benk innerst i "stua".
Vinduskarmene er en god halvmeter dype. I stua ligger vinduet over gateplan, mens soveromsvinduet ligger i en utgravd nisje med sluk. Vi fikk en del bilder i hodet av hva som kunne skje der nattestid ;-)

Benken er ferdig, mangler bare madrass, sofatrekk og puter. Den er 2 m ytterst og 1,85 innerst, så det er fint at han har eget soverom (faktisk av helt normal størrelse for en person). Men denne kan jo brukes som gjesteseng for venner som ikke måler riktig 2 m på strømpelesten. Eller søster.
Sånn ble stua til slutt - målsydd sofatrekk (mors verk) til madrass fra IKEA, noen puter fra IKEA og noen som mor har sydd. Gardinene måtte klippes av og var så vonde å sy i at det hadde vært like greit å kjøpe stoff og sy fra start. Fillerye, lappeteknikk-løper og stearinlys har jeg laget med tanke på at dette skal gjenspeile en maskulin og nokså minimalistisk sjel.

Fra kjøkkenkroken (der stuebildet er tatt fra, stolen i stua skimtes i høyre hjørne) innover gangen mot soverommet (bad like før forhøyningen). Ei fillerye til fra mor (+ ei på soverommet). Den dype vinduskarmen er visst fin å legge saker og ting i for den som ikke har lagringsplass. Dette er inn mot bakgården da, så han ser det bare sjøl.