mandag 22. januar 2018

Det gikk bare 40 år...

På 70-tallet kjøpte mamma ny symaskin, gikk på sykurs (mens vi huserte aleine hjemme...) og sydde klær til oss jentene og litt til seg sjøl. Det var nok vi som ble prioritert og noen prosjekter til mamma sjøl, ble nok med ambisjonen.
Bl.a. kjøpte ho 3 m mørkebrun speilfløyel av meget god kvalitet som nok skulle bli skjørt og jakke til kontorbruk, eller noe sånt. Det ble liggende hos henne i 20 år før ho kom til meg med det og lurte på om jeg kunne gjøre meg nytte av det. "Jada" svarte jeg. Så ble det liggende i 20 år til, men nå er det blitt lang jakke til meg.


Perfekt ble den ikke og jeg gjorde noe veldig rart med lommene, men litt lærte jeg vel underveis og den er helt brukbar. 


Ganske kult med sånn alvehette, synes jeg

søndag 7. januar 2018

2018 - godt nytt år og en forsinka julerapport...

Godt nytt år til alle som gidder å følge noen som bare slenger ut et innlegg en gang i mellom - 5 mnd siden sist... Dette er for dårlig, fru Engåvoll! Og det er jo ikke det at jeg ikke har laget noe i mellomtida, jeg er bare så elendig på å få tatt bilder. Og enda dårligere til å legge ut. Og nå har jeg attpåtil pådratt meg en Instagramkonto jeg kan vanskjøtte. Siden Engrosa-navnet har vist seg å være i bruk av et tyrkisk engros-firma eller noe sånt, ble navnet på denne "engrosa_littkreativ", om det skulle ha interesse.

I dag snør det vannrett i alle retninger, og om det ikke skulle komme noe fra oven en liten stund, har vi en liten halvmeter løs nysnø som restene av "Cora" kan få leke seg med.

Sånn så det ut tidligere denne uka, julekortstemning alle vegne.

Jeg er i ferd med å fase ut jula og juletreet måtte bøte med livet i går til tross for at jeg er en julefanatiker som synes at jula skal inn lille julaften (til nød bittelille) og ut igjen ca 20. dagen. Gubben glemte nemlig at han skulle ta av treet litt nederst, så det skulle få muligheten til å ta til seg litt vann. Dermed har det bare stått og tørka inn uten å få noe av alt det vannet jeg så raust helte på. Siden vi bare har vært voksne her i jula, har nålene mirakuløst nok hengt på plass, men før helga begynte det stakkars prøvede treet å kaste julepynten (og medfølgende nåler), og da var det jo nytteløst. Så i går høsta jeg treet, mens resten av jula skal få være med ei lita uke til.

 Juletreet, nypynta og friskt. 
Vi er tilhengere av omfangsrike, tettvokste juletrær med altfor mye pynt.

Jeg kasta meg i sin tid på trenden med å strikke julekuler, og siden jeg bare er trendy i små glimt, har jeg fortsatt med det. Det ble noen nye i år også - hvor mange jeg har gitt bort underveis, er jeg usikker på, men dette er altså de jeg tok av treet i går.

Juletreet foran trappa er ikke riktig like fyldig, men ganske stemningsfullt med (stadig mer) snø og små lys.

For noen år siden kjøpte jeg 8 ganske store, gjennomsiktige plastkuler som jeg egentlig hadde en plan om å rosemale. Det hadde jeg sett et sted og syntes det var veldig kult, men det ble det jo aldri noe av. Jeg mista litt motet på å få tegna på mønster (er ikke så god på frihåndsmaling) og å få holdt i disse runde greiene mens jeg malte. Så dette skjøv jeg effektiv foran meg helt til jeg så bilde av at noen hadde hekla rundt sånne. Det ble 4 hvite, 3 røde og en gull (!). Gull er vanligvis ikke min greie, men til jul er alt lov og den ble finere enn jeg trodde.



onsdag 2. august 2017

Endelig ferdig!

Dette er nok det største prosjektet jeg har gitt meg ut på med symaskin. Min kjære søster lurte på om ikke jeg kunne hoppe over alle jule- og bursdagsgaver til henne og gubben fram til hennes 50-årsdag (for ordens skyld; ikke før i 2019) og heller sy et veggteppe som de kunne ha i trappa i leiligheten sin på Gran Canaria til da.
Befaring på stedet avslørte at det er snakk om en STOR vegg og jeg så ikke for meg at jeg skulle klare å buksere et så digert teppe i min nokså ordinære, 20 år gamle, symaksin. Løsningen ble 3 tepper som skulle henge ved siden av hverandre - og som om ikke det var nok, bestemte jeg meg for at nederkant skulle følge vinkelen på trappa. Jau...
Og jeg tok bilder i villan sky for å samle motiver og farger fra øya som kunne passe til prosjektet og så satte jeg i gang.


Dette er reprise på det første jeg sydde, men som ble hengende i midten. Det fikk Vibeke i bursdagsgave i fjor (inkl min én jule- og bursdagsgave til).
Dette fikk Bjørn til sin 50-årsdag i februar i år (det har jeg også vist fram før). Det er det korteste.

Så bestemte jeg meg for at jeg måtte bli ferdig med dette prosjektet en gang, så det siste ble overrakt på Vibekes 48-årsdag i juli, med gratulasjoner til bursdager og ønsker om god jul til og med juli 2019. Så det blir ikke gaver på dem på en stund...

Nå er alle teppene på plass i trappa si og mottakerne bedyrer at de er fornøyde og begeistra og at kanten nede stemmer bedre enn det ser ut for på bildene. Jeg angra som ei bikkje på at jeg hadde latt dem ta med de to første, sånn at jeg ikke hadde noen mulighet til å sjekke hjemme, men hvis jeg kommer ned og oppdager at jeg ikke er fornøyd med vinkler og symmetri, tar jeg dem med meg hjem igjen og fikser det.

Det er eierne som har tatt disse bildene og trappa er litt trang, så det er ingen enkel oppgave.



Jeg ser ikke bort fra at alle disse tekstilene også har gjort noe for å dempe den harde klangen i leiligheten, men det har jeg altså ikke fått testa.

Jeg har sydd rundt og rundt gjennom tre lag stoff og det lengste teppet ble vel omtrent så langt som meg hvis jeg ikke husker feil.

PS: om noen skulle lure; dette tar jeg ikke opp bestilling på ;-)


mandag 24. juli 2017

Ny vevstol!


... i hvert fall mye nyere enn Anna Ovelia Thomasdatter (Høisen) Narbuvoll sin fra 1894 eller muligens enda før det...
Jeg har vevd mange matter (filleryer) på denne som sannsynligvis fulgte med på flyttelasset til Thomas' oldemor Anna Ovelia da ho gifta seg på Engåvollen i 1894. Men i tillegg til at den var grov og uhorvelig tung, hadde renninga nokså kort veg fram til skjea, så den skilte ganske dårlig og hele ramma var skeiv.

I begynnelsen av april dukka det opp en vevstol som skulle gis bort, den måtte bare hetes på Støren. Og min kjære syntes dette var moro, så han leide en tilhenger og kjørte dit etter jobb og henta den for meg. Så demonterte vi den gamle og satte opp den nye og for en gangs skyld var jeg glad jeg hadde somla. Før jul kjøpe jeg 50 m mattrenning som skulle vært på plass i den gamle vevstolen for lengst, men nå var jeg glad jeg ikke hadde kommet så langt.

Gubben i aksjon med montering -
veileda av bilder han tok underveis da den ble demontert på Støren.

Ned på kne for kjerringas skyld

Men det var jo ikke gjort med dette. 50 m mattrenning er ikke noe man går løs på på egenhånd, men heldigvis finnes det gode venner som dertil er mer atskillig mer kyndige enn meg.


Vi fordeler renninga på kjøkkenbordet før vi går i gang med vevstolen. Astrid regner og forklarer - jeg gjør som jeg får beskjed om.


Da var vi så langt, så er det "bare" å få alle 50 meterne på plass uten floker, stramt og jevnt. Jau...

Takk for god hjelp nok en gang, Astrid!


Jeg begynte på matte til campingvogna, men ble ikke ferdig til ferien, så det får bli neste tur.




onsdag 28. juni 2017

Praksisplass hos meg??!

Uka etter påske var praksisuke for de som går Design og Håndverk på Røros vgs og jeg fikk spørsmål om ei flott ung jente som er datter til venner av oss kunne komme til meg og være med meg og sy den uka. Og jeg som aldri har lært noe som helst... Jeg takka jo for tilliten selvfølgelig og fikk 4 trivelige dager med Anna.

De første dagene sydde ho seg to gensere og en enkel topp. 

Vi hadde ikke mønster, men tok utgangspunkt i en genser som passa, og så tegna vi mønster på kjøkkenbordet før vi sydde en prøvemodell i stoff jeg hadde liggende i hylla.

Dronninga av knappenåler i sving

Vi flytta overlockmaskina inn på naborommet, så vi skulle få plass til å arbeide begge to. Første møte med overlock

Noen sømmer må tas på vanlig symaskin. "Mamma sin kan..." forklarte eleven og syntes nok min 20 år gamle Pfaff var i enkleste laget. :-)

Ferdig genser i stoffet ho sjøl hadde kjøpt seg. Fornøyd med god grunn.

Ho sydde også en enkel svart topp, men den ble ikke helt ferdig, så den fikk jeg ikke tatt bilde av.

Den siste dagen begynte vi på et lappeteppe med masse trekanter. Det måtte ho gjøre ferdig hjemme, bare med et og annet tips fra meg underveis.
Til å være første forsøk på lappeteknikk, hadde ho lagt en ganske avansert plan, men med imponerende gjennomføring.

Takk for trivelige dager, Anna - og lykke til med søm neste skoleår!

torsdag 18. mai 2017

Søm til meg - og litt til bibliotekaren

Jeg har nærmest slutta å kjøpe klær - av flere grunner. Jeg har opparbeida meg en kroppsfasong som ikke sklir rett inn i konfeksjonsindustrien, det er dårlig utvalg rundt meg (eller dyrt) og det er kjedelig å prøve klær i prøverom. Dessuten får jeg klær som ikke alle har, når jeg syr sjøl.
Noe av det jeg har sydd de siste månedene har det blitt bilder av, og noe kan jeg jo få gubben til å ta bilde av en annen dag. (For det trives jeg jo så godt med...)

Min kjære tante som er bibliotekar ble så inspirert da ho fikk se genseren min med alle bokstablene (under), at ho bestilte seg kjole i samme stoff. Og den svinser ho nå rundt i skolebiblioteket sitt med - skikkelig kjoledame, det der.

Dette utrolig kule stoffet med jenter bak store bokstabler måtte bli genser. Innehaveren er ikke riktig like fotogen som tanta, men genseren er fin, synes jeg.

Svart kjole med hjerter på - anvendelig til det meste.

Resten av hjertestoffet ble genser


lørdag 8. april 2017

Nr 2 av 3 og et forsøk på løpervev



2 av 3 er overbrakt.
Dette er teppe nr to i en serie på tre som skal henge i trappegangen til søster og svoger på Gran Canaria. Det forrige blir hengende i midten (forrige blogginlegg) og dette blir det korteste. Så da gjenstår bare det lengste. De som er kjent i området, ser kanskje at inspirasjonen er hentet fra Las Palmas? Dette ble ferdig til svoger Bjørns 50-årsdag. Hele prosjektet er ment å skulle være ferdig til lillesøsters 50-årsdag om et par år - og ho er jo en tålmodig sjel...


I Tufsingdalen Husflidslag, der jeg er medlem og selger en del av varene mine, har vi ei lita vevstue. Der har det stått en vevstol som var utlånt av et tidligere medlem med løperrenning i. Det har vært lite rift om den de siste åra og vi ble enige om at det ville vært fint å veve ned den renninga og levere stolen tilbake, slik at vi kan sette opp en mindre vevstol som vi i dag ikke har plass til. Jeg har bare vevd matter (filleryer) tidligere og bestemte meg for at dette var min anledning til å teste noe annet. Det ble en test-lapp som kanskje skal få bli pute på setra, tre løpere av tynne filler og en kort løper i ullgarn. Nå er vevstolen levert tilbake og det skal ryddes og vaskes før vi setter opp den andre.

Det er ikke ofte jeg legger ut bilder av ting jeg ikke er fornøyd med, men dette blir nok det eneste jeg lager av denne typen. Jeg er en utålmodig sjel og dette tok for lang tid i tillegg til at jeg ikke synes det ble jevnt nok. Det brune feltet på midten burde vært MYE lengre hvis jeg skulle bruke den til noe fornuftig, men utholdenheten var ikke helt på plass. Men nå har jeg prøvd det...
(Garnet har jeg fått av ei som har slutta med sånt, så jeg brukte de fargene jeg hadde.)

Dette var morsommere og gikk fortere. Tre løpere vevd av tynne strimler av gammelt sengetøy. En er lang nok til kjøkkenbordet, en får kanskje plass på salongbordet og den siste får bli med ut på hagebordet til sommeren.