mandag 22. oktober 2018

Moro å sy litt lappeteknikk igjen

I høst har det blitt litt lappeteknikk igjen og det trives jeg jo godt med.
Det første var en mengde grytekluter, store og tjukke, så med dem skal du være ganske klønete for å brenne fingrene.

Disse måler ca 22*22 cm og koster 130,-/par
I februar skal vi bli besteforeldre til en liten gutt og da må jo mormora sy litt. Jeg gikk riktignok bananas i barnestoffhyllene i opptil flere butikker i Trondheim på seinsommeren, men det har ikke blitt små klær foreløpig. Derimot ble det krabbeteppe av diverse gamle stoffer med barnemotiv og noen vanlige lappestoffer.


I fjor fikk jeg en stor pose med div håndarbeider fra ei eldre dame som ikke har livsarvinger og hadde bestemt seg for å begynne å rydde mens ho kunne. Ho hadde ingen anvendelse for skattene, men håpa at jeg hadde det. Jeg sydde gardinkappe til kjøkkenet hennes av noe av det den gangen som takk for at ho tenkte på meg (det har jeg selvfølgelig ikke bilde av).
Nå har jeg gravd meg ned i haugen med gamle skatter og det første jeg gikk løs på var en vevd løper i hvitt og rosa. De rosa bordene var i hver sin ende og hadde klart seg ganske bra, mens midtstykket var mer løsvevd og egentlig utslitt. Jeg klipte løs det som var helt og pent og brukte det som utgangspunkt for en enkel løper.

For å få utnytta de fine bordene, ble løperen nokså smal; 29*106 cm.
Pris 180,-

Det er ikke bare håndarbeidsskatter som kommer i min veg. Jeg fungerer også som en magnet på folk som skal rydde i egne eller andres stoffer, garn og den slags. Og da har jeg ingen mulighet til å takke nei... Når jeg så får masse små og store stoffbiter i tillegg til mine egne rester, må det av og til ryddes litt i boksene med smårester på toppen av stoffhylla.
Jeg tyr da ofte til alle lappemønsteres mor - log cabin. Den er uovertruffen når småbiter skal brukes og blir finere jo flere stoffer man får putta inn. Resultatet denne gangen ble et helt veggteppe - uten at det synes nevneverdig i den grønne boksen i hvert fall...

Veggteppet måler 90*106 cm og ble solgt med det samme jeg la det ut på Instagram (engrosa_littkreativ), så nå blir det gevinst på julemesse på samfunnshuset.

I september var vi på bryllupsfest i Rygge og brudeparet fikk en løper i bryllupsgave. Egentlig forholdsvis ordinær, med unntak av innfelt håndarbeide etter brudgommens avdøde bestemor. Det kunne gjerne vært med mer av det slaget, men faren fikk en tilsvarende løper i fjor, og det finnes to søsken til. Derfor måtte jeg rasjonere litt og bordet den skal ligge på er langt, men jeg håper uansett de vil trives med den.




onsdag 5. september 2018

Klær til store og små


Det gikk ikke mange dagene fra snøværet 1. mai til sommeren rullet inn over fjellregionen som resten av Sør-Norge. Nå er det høsten som har inntatt fjellet, men vi har fortsatt temperaturer som frister til fjelltur og uteliv.

Siden sist har jeg sydd to kjoler for bibliotekar-tanta 

Rosa, søt og sommerlig

Store jenter synes også det er gøy når det er snurr i kjolen

Dette stoffet ble til overs da mamma sydde langt skjørt til min søster på 70-tallet. Nå er det blitt skjørt til svigermor som elsker blått. Krøllfritt og greit for eldre damer. Dessverre ble det ikke bilde av skjørtet med dama inni, men det satt fint.


Jeg er så heldig at jeg er gammeltante til to flotte gutter. Den siste ble født i juli og heter Ludvig. Han fikk bukse, lue og smekke som velkomst til verden og familien. 


Fortsatt litt å vokse i, men pyttsann... Dette bildet fikk jeg fra mammaen første gang han hadde på seg buksa. *stolt gammeltante*

 Ludvig har en storebror som heter Sebastian og elsker oransje. Han fikk det første plagget jeg har trykket vinyl på og var strålende fornøyd med sin nye tittel

tirsdag 1. mai 2018

Kom mai, du skjønne milde...

I dag snør det tett og vi klynger oss til ordtaket om at "mai snø og kulde gjør bondens lader fulde". Jeg kan gjerne gå på ski i mai, men foretrekker gammelsnø på denne tida av året. Det bærer ikke heller, så skia står bare ute og venter på en rens før vi setter dem bort.
Mens jeg venter på en passende solskinnsdag til å holde på med sånt, kan jeg jo vise fram det lille jeg har sydd i det siste.
De tre første bildene er laget av rester av kjøkkengardinene hos henne jeg fikk både stoff og påbegynte prosjekter av (se forrige innlegg). Det ble 3 par grytekluter, 12 spisebrikker og en liten duk. Det er enda litt mer å ta av, så vi får se...

Bonderomantiske grytekluter, store og tjukke. 130,-/par

Liten duk (74x74 cm) i samme bonderomantiske stoff. 250,-

Og, ikke minst, 12 spisebrikker som selges i par. 200,-/par, 500,-/6 stk
Fra samme venninne kom ei halvferdig, veldig stor veske. Jeg har bare montert, fora og satt hanker på, alt av svart restestoff. Den ble arbeidsveske til meg med plass til både en perm el to, et par kopper og alt annet en trenger til ambulerende kontorvirksomhet. 

En helt enkel topp til meg sjøl av et tynt, stretcy stoff med glittertråder i fra restebordet hos Stoff&Stil. Billig stoff, rask å sy.


Helt komfortabel med stripematchen på skuldra ;-)
Jeg har sydd kjole på bestilling til familiens dame og bibliotekar, tante Lone. Og skjørt til svigermor av et skikkelig vintagestoff. Det blir bilder hvis de passer.

tirsdag 27. mars 2018

God påske!

Litt ble det sydd til påske, men nå om dagen er det stille på den fronten. I går og i dag har vi hatt et helt utrolig flott vær og nydelig føre, så nå har det vært skitur for alle penga et par dager. Kaldt om natta - gnistrende vakkert om dagen.

Ektemann i påskesol

Appelsinrast ved "den store steinen"

Denne ble sydd på bestilling og ligger på et bord i nabobygda - forhåpentligvis til glede for eieren og gjestene. Tulipanene har vært med meg i mange år og pryder mange slags prosjekter i mange slags farger, denne gangen veldig påske.

Disse ligger ute for salg på Gammelskola i Tufsingdalen. Broderiene (maskin) til høyre stammer fra samme kilde som under.

Jeg har aldri før hatt påskeputer, men nå fikk jeg jammen det også...
Jeg fungerer som en slags magnet på alle som skal rydde opp i håndarbeidssaker, garn, stoff og halvferdige prosjekter etter seg sjøl eller andre. Alt dette var halvferdige prosjekter fra ei venninne som har gitt seg med lappesøm og fikk beskjed av gubben om at da måtte alt sammen ut av huset... Så jeg fullførte og det ble to puter og en løper, men siden jeg ikke hadde sydd alt selv, syntes jeg ikke jeg kunne selge det, så da ble det mitt. Løperen ligger på kommoden i gangen mens putene brisker seg i sofaen.




mandag 22. januar 2018

Det gikk bare 40 år...

På 70-tallet kjøpte mamma ny symaskin, gikk på sykurs (mens vi huserte aleine hjemme...) og sydde klær til oss jentene og litt til seg sjøl. Det var nok vi som ble prioritert og noen prosjekter til mamma sjøl, ble nok med ambisjonen.
Bl.a. kjøpte ho 3 m mørkebrun speilfløyel av meget god kvalitet som nok skulle bli skjørt og jakke til kontorbruk, eller noe sånt. Det ble liggende hos henne i 20 år før ho kom til meg med det og lurte på om jeg kunne gjøre meg nytte av det. "Jada" svarte jeg. Så ble det liggende i 20 år til, men nå er det blitt lang jakke til meg.


Perfekt ble den ikke og jeg gjorde noe veldig rart med lommene, men litt lærte jeg vel underveis og den er helt brukbar. 


Ganske kult med sånn alvehette, synes jeg

søndag 7. januar 2018

2018 - godt nytt år og en forsinka julerapport...

Godt nytt år til alle som gidder å følge noen som bare slenger ut et innlegg en gang i mellom - 5 mnd siden sist... Dette er for dårlig, fru Engåvoll! Og det er jo ikke det at jeg ikke har laget noe i mellomtida, jeg er bare så elendig på å få tatt bilder. Og enda dårligere til å legge ut. Og nå har jeg attpåtil pådratt meg en Instagramkonto jeg kan vanskjøtte. Siden Engrosa-navnet har vist seg å være i bruk av et tyrkisk engros-firma eller noe sånt, ble navnet på denne "engrosa_littkreativ", om det skulle ha interesse.

I dag snør det vannrett i alle retninger, og om det ikke skulle komme noe fra oven en liten stund, har vi en liten halvmeter løs nysnø som restene av "Cora" kan få leke seg med.

Sånn så det ut tidligere denne uka, julekortstemning alle vegne.

Jeg er i ferd med å fase ut jula og juletreet måtte bøte med livet i går til tross for at jeg er en julefanatiker som synes at jula skal inn lille julaften (til nød bittelille) og ut igjen ca 20. dagen. Gubben glemte nemlig at han skulle ta av treet litt nederst, så det skulle få muligheten til å ta til seg litt vann. Dermed har det bare stått og tørka inn uten å få noe av alt det vannet jeg så raust helte på. Siden vi bare har vært voksne her i jula, har nålene mirakuløst nok hengt på plass, men før helga begynte det stakkars prøvede treet å kaste julepynten (og medfølgende nåler), og da var det jo nytteløst. Så i går høsta jeg treet, mens resten av jula skal få være med ei lita uke til.

 Juletreet, nypynta og friskt. 
Vi er tilhengere av omfangsrike, tettvokste juletrær med altfor mye pynt.

Jeg kasta meg i sin tid på trenden med å strikke julekuler, og siden jeg bare er trendy i små glimt, har jeg fortsatt med det. Det ble noen nye i år også - hvor mange jeg har gitt bort underveis, er jeg usikker på, men dette er altså de jeg tok av treet i går.

Juletreet foran trappa er ikke riktig like fyldig, men ganske stemningsfullt med (stadig mer) snø og små lys.

For noen år siden kjøpte jeg 8 ganske store, gjennomsiktige plastkuler som jeg egentlig hadde en plan om å rosemale. Det hadde jeg sett et sted og syntes det var veldig kult, men det ble det jo aldri noe av. Jeg mista litt motet på å få tegna på mønster (er ikke så god på frihåndsmaling) og å få holdt i disse runde greiene mens jeg malte. Så dette skjøv jeg effektiv foran meg helt til jeg så bilde av at noen hadde hekla rundt sånne. Det ble 4 hvite, 3 røde og en gull (!). Gull er vanligvis ikke min greie, men til jul er alt lov og den ble finere enn jeg trodde.



onsdag 2. august 2017

Endelig ferdig!

Dette er nok det største prosjektet jeg har gitt meg ut på med symaskin. Min kjære søster lurte på om ikke jeg kunne hoppe over alle jule- og bursdagsgaver til henne og gubben fram til hennes 50-årsdag (for ordens skyld; ikke før i 2019) og heller sy et veggteppe som de kunne ha i trappa i leiligheten sin på Gran Canaria til da.
Befaring på stedet avslørte at det er snakk om en STOR vegg og jeg så ikke for meg at jeg skulle klare å buksere et så digert teppe i min nokså ordinære, 20 år gamle, symaksin. Løsningen ble 3 tepper som skulle henge ved siden av hverandre - og som om ikke det var nok, bestemte jeg meg for at nederkant skulle følge vinkelen på trappa. Jau...
Og jeg tok bilder i villan sky for å samle motiver og farger fra øya som kunne passe til prosjektet og så satte jeg i gang.


Dette er reprise på det første jeg sydde, men som ble hengende i midten. Det fikk Vibeke i bursdagsgave i fjor (inkl min én jule- og bursdagsgave til).
Dette fikk Bjørn til sin 50-årsdag i februar i år (det har jeg også vist fram før). Det er det korteste.

Så bestemte jeg meg for at jeg måtte bli ferdig med dette prosjektet en gang, så det siste ble overrakt på Vibekes 48-årsdag i juli, med gratulasjoner til bursdager og ønsker om god jul til og med juli 2019. Så det blir ikke gaver på dem på en stund...

Nå er alle teppene på plass i trappa si og mottakerne bedyrer at de er fornøyde og begeistra og at kanten nede stemmer bedre enn det ser ut for på bildene. Jeg angra som ei bikkje på at jeg hadde latt dem ta med de to første, sånn at jeg ikke hadde noen mulighet til å sjekke hjemme, men hvis jeg kommer ned og oppdager at jeg ikke er fornøyd med vinkler og symmetri, tar jeg dem med meg hjem igjen og fikser det.

Det er eierne som har tatt disse bildene og trappa er litt trang, så det er ingen enkel oppgave.



Jeg ser ikke bort fra at alle disse tekstilene også har gjort noe for å dempe den harde klangen i leiligheten, men det har jeg altså ikke fått testa.

Jeg har sydd rundt og rundt gjennom tre lag stoff og det lengste teppet ble vel omtrent så langt som meg hvis jeg ikke husker feil.

PS: om noen skulle lure; dette tar jeg ikke opp bestilling på ;-)