onsdag 24. september 2014

Seterhuset tar form

I 2010 ble det gamle seterhuset vårt dels restaurert, dels lafta nytt i samme format som det gamle. Det går ikke veg dit, så det er ikke bare å stikke bort og snekre litt en lørdag formiddag, men sakte med sikkert har vi fått på plass det som trengs for at dette skal bli et hyggelig sted å være. Vi koser oss så grundig der at til og med ungdommene våre som ikke er spesielt glade i å gå på ski, gladelig tar turen på 9 km minst en gang hver vinter - og 7 km til fots med oppakning om sommeren/høsten.
Velkommen! 


Endelig omramminger rundt vinduene ute - da mangler bare omramming rundt døra, takrenner, forblending av pipene (på andre sida av taket) og litt frisering av hjørnene, så er det ferdig ute også :-)


Dette er stua, det eneste rommet som var beboelig da ungene vokste opp. Det er ca 16 kvm og her inne sov vi (alle 5), lagde og spiste mat, vaska opp, tørka og oppbevarte klær, spilte spill og leste. Etter hvert ble ungene for lange for de gamle sengene og det ble madrasser på golvet og et forferdelig kaos. Nå er det bare stue og ingenting behøver ryddes  vekk sjøl om vi skal spise.
Dette er faktisk tatt det året vi feira jul der borte, derfor engler og sånt...
Peisen og hylla er kjøpt på finn og malt i passelig farge. Hylla var sånn 90-talls syrebeisa, nokså mørk og trist.
Man kan ikke ha stue uten bøker - heller ikke på vegløs seter i norsk fjellheim ;-)

Skapet i hjørnet og tallerkenhylla stod, i likhet med bord og senger, her fra før. Om du stusser på fargen, kan jeg forsikre om at det var det nærmeste vi kunne komme originalfargen og vi er bekvemme med den alle sammen. Takfargen er også original sjøl om bare åsene er igjen fra det gamle taket.

Seng med masse puter og ekstra dyner og puter inkludert, er perfekt for en kosestund med bok og te. Eller middagsluren ;-). Saueskinna er fra de siste kopplamma våre, så det er gamle kjente.

Gangen er romslig og der fant vi plass til et lite bad også. Det er helt nybygd, så her blir det nok etter hvert plass til litt pynt på veggen.

Stuedøra til høyre, den vesle Jøtulen var den eneste ovnen tidligere, så der har vi kokt mye mat. Kleshylla er en bit av den gamle strekkmetalltrappa hjemmefra. Under og bak ovnen er det båsskiller fra seterfjøset. Neste prosjekt blir å pusse piper...

Skapet ble kjøpt på finn og var også av typen mørkt og trist syrebeisa fra 90-tallet, men litt maling gjør jo underverker.

Kjøkkenbord fra kjellerdypet hjemme (heller grovt), slagbenken stod i stua og var seng for minstemann i mange år, stolene er tre Budalstoler og to andre som jeg har arva, gardinene har jeg hekla og sydd. Døra er inn til det som tidligere var osterommet, nå soverom.
Skapet er det gamle kjøkkenskapet hjemmefra som hadde levd en omflakkende tilværelse siden det ble bytta ut på 60-tallet. Romslig og solid. Lageret på toppen vitner om at det venter flere malingsprosjekter... Døra går ut i gangen.
Båsskille bak en av de få nyinvesteringene; vedkomfyren. Den setter vi stor pris på. Her er det også ei pipe som skal pusses...


Laaang kjøkkenbenk. Den nærmeste delen hadde vi tidligere i det som nå er stua, den midterste skuffeseksjonen er stamme fra IKEA med hjemmelagede fronter og det innerste skapet er det vi kasta ut hjemme da vi satte inn oppvaskmaskin i 2000. Blåfargen heter bergblå og gråfargen er den samme som i stua og på alle dører.
 
Soverommet. Skapet er et kjøkkenskap som ble til overs da vi pussa opp kjøkkenet hjemme i vinter. Smårutete gardin med heklekanter.
Sengene med plass til hele familien (så langt) er bygd fast i veggene. Ungene vokste opp med at på setra la vi oss samtidig i samme rom og den tradisjonen ville vi holde på. Det blir vel nødvendig med andre løsninger etter hvert, men foreløpig har det gått bra :-). Den breie køya nede ga til og med eldstemann på 2 m ekstra sengelengde i overkøya til venstre.
 
Bad og bad, fru Blom... Men det er i hvertfall plass til å vaske seg uten publikum sjøl om vannet må bæres både inn og ut. Liten gassovn på veggen skal sørge for at vi ikke fryser i hjel ;-)

Til og med do fikk vi plass til. det ble bestemt etter at veggene var påbegynt, rett og slett fordi gubben plutselig oppdaga en løsning han hadde tro på og den enkle grunn at vi var litt lei av å ha lang veg på en nokså forfallen utedo i all slags vær og til alle døgnets tider.
Skap og hylle ble kjøpt på IKEA tidlig på 90-tallet og hang på badet hjemme i mange år. Den litt heftige blåfargen skulle vært bondeblå i et annet prosjekt, men ble feilblanda. Fant ut at det var vel ikke så nøye her inne ;-)
Det mangler et vindu og noen taklister, men det blir nok om senn.

Takk for besøket i vårt enkle, men aller kjæreste seterhus. Få verdier i kroner og øre - uendelige verdier i kos, fred og livskvalitet.