onsdag 28. januar 2015

Ryddesjau med konsekvenser...

I siste innlegg skrøt jeg av opprydding i stoffhyllene og det prosjektet pågår fortsatt - bilder av resultatene kommer etter hvert - men denne dama har jo ikke samla det kreative rotet sitt på ett rom. I går fikk jeg besøk av ei god venninne som skulle hjelpe meg å få på plass nyinnkjøpt renning i min antikvariske vevstol, men først måtte jeg jo grave fram denne vevstolen og underveis dukka det opp litt av hvert. Og har man bestemt seg for å rydde og få unna stoff og garn, så har man...
Og her dukka det altså opp hele 5 UFO'er av typen strikketøy.
På håndarbeidsspråket er en UFO et uferdig objekt (som har ligget en stund).
Nå er det ikke SÅ lenge siden jeg brukte vevstolen sist, men jeg kom liksom litt i siget med den ryddinga og dermed dro jeg fram ting jeg klarte å overse sist - og gangen før det.

En gang for ca 20 år sida skulle mor forsøke seg på Selbuvotter.
Ja.
Det passa dårlig for meg med mønster som er så kort at jeg ikke kommer inn i det, så jeg må sitte med nesa ned i mønsteret kontinuerlig. Jeg blir veldig usosial av det og det er trist.
Og så skjedde det intelligente at jeg ble så opphengt i mønsteret at tommelen havna på samme plass på to votter etter hverandre. To høyrevotter er det få som trenger. Så tok jeg meg på tak og strikka to venstrevotter og hadde dermed to julegaver.
Nytt forsøk ga nok en gang to høyrevotter. En venstrevott til og en gave til en eller annen. Men da var nok begeret fullt og votten og resten av garnet havna i en liten pose under noe annet og trodde nok at den var trygg, men nå er den altså her igjen. Jaja, får se om jeg finner igjen mønsteret da...
Denne kofta begynte jeg på da jeg gikk gravid med yngstemann. Han fylte 18 i august...
Bolen er nesten ferdig, det ene ermet likeså. Det mangler altså ett erme, noen kanter og montering. Den har ligget i en kurv i alle disse årene etter at jeg skjønte at den ble for liten og før jeg kunne gjøre noe som helst, måtte jeg ut på trappa og riste støvet av den.
Den kommer aldri til å passe meg, dessverre, men den kan jo ikke ligge sånn, så jeg strikker den ferdig og sjekker om noen vil ha den. Kan jo evt selge den for garnkostnaden.
Dette skulle også bli kofte til meg, men siden prøvelapp er oppskrytt og jeg strikker grusomt stramt, tok det ikke lang tid før jeg skjønte at den ble veldig liten.
Enten får jeg dampe den og lage pute eller noe sånt, eller jeg får donere garnet, mønsteret og jobben som er gjort til noen som vil strikke ferdig. Det blir ikke meg.

Garnet til denne genseren ble kjøpt på tilbud en gang sånt "hårete" garn var på moten, bolen skulle være kort og vid og det samme skulle ermene.
Bolen er ikke lenger så vid ;-) og den er ikke felt av så den kan jeg strikke litt mer på, og ermene kan jeg sy inn litt (nesten umulig å rekke opp) og strikke litt lengre, så kan det jo bli kosegenser på setra eller noe sånt.

Den nyeste identifiserte UFO'en er nok ikke mer enn 6-7 år gammel og her er det også gjort mer enn jeg huska, så den må jeg vel greie å bli ferdig med. Og passer den ikke meg, passer den kanskje noen andre.
Ulljakke i perlestrikk, grønn og rød med litt spetter. Ganske pent egentlig.
Og joda, vevstolen kom fram og etter å ha stått for vår samlede tankevirksomhet, ble Astrid med meg på å knytte sammen gammel og ny renning. Og jeg ble nok en gang overbevist om at lengre enn til matt-veving kommer ikke jeg. 250 tråder er mer enn nok for meg ;-)
Takk for god hjelp nok en gang, Astrid :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar