Ærefrykt for broderiene

Som jeg skrev i går; når det kommer til broderier, snakker vi om ærefrykt for min del. Jeg har sjøl aldri funnet noen glede i å brodere, så det driver jeg ikke med. Beundringen for dem som gjør det og har gjort det er jo desto større, særlig når jeg tenker på de av mine formødre som MÅTTE enten de likte det eller ikke. Fordi det var sånn det skulle være.

Derfor gir det meg stor glede når jeg kan redde noe som ellers ville blitt stua vekk i en skuff, på loftet eller i verste fall kasta. Jeg ser nemlig for meg at her ligger det mange timer, mye flid - og kanskje både blod, svette og tårer. Dette er alvor, dere!

Hardangersøm. Det ypperste.
Dette var deler av en løper som var ganske sliten i kantene, så jeg skar den opp med verdens beste samvittighet.

Mer hardangersøm, også litt loslitt i kantene.
Men broderiet var stort sett helt og fint, så det fikk ny ramme og fôr, så det skal få leve lenge enda.

I begynnelsen av mai i fjor lagde jeg løpere med et nokså nasjonalt tilsnitt, bed elementer av mellomverk og hardangersøm. Her ved to av dem.

Et broderi fra et overlaken fikk rød ramme og blå bakgrunn, og kan brukes både til 17. mai og jul.
Den ble riktig fin på kjøperens lange spisebord.

Det er ikke så ofte jeg kommer på å sy sånt i gave til voksne mannfolk, men håndarbeidene i denne løperen er brodert av jubilantens mor og er blitt et kjært minne som kan ligge framme på bordet.

Oppdragssøm for en nabo der det ble plass til både et brodert minne med svimerker på kanten og biter av en gardin hun har satt pris på. Fargene i rammeverket er hentet fra broderiet.

Enkelt broderi - enkel kant - ny løper

De bitene som kunne reddes av et hardangerbroderi sammen med striper av ymse blå og hvite stoffer (rester fra andre prosjekter)

 

Kjøkkenvibber...
Broderiene stammer fra en duk og et pyntehåndkle som var nokså medtatte i kantene.

Nok et pyntehåndkle.
Denne gangen ble det handlenett med fôr og ei lomme inni (mener jeg å huske). Det ensfargede blå stoffet som er brukt til hanker, bakside og fôr er fra et laken som noen hadde klipt noen biter av før det havnet hos meg. 100% gjenbruk altså.

Fint om dere overser julestoffene - hardangerbroderiet er jo flott. Det trengte et par reparasjoner som jeg tok ganske lettvint - er det gjenbruk, kan det gjerne synes at det er brukt.

En stor brodert duk med blondekant, ble en meget enkel topp til meg - klipt nesten på frihånd.

Litt hekling og strikk i neste omgang, da kanskje?