søndag 15. november 2015

Endelig...

Da søster og svoger flytta i leilighet med mindre plass og minimalistisk stil, ble det ei diger, trehvit kiste til overs. Den fikk jeg :-)
Så stod den under trappa i gangen mens jeg grudde meg et års tid før den ble grunna. Deretter ble den stående på soverommet som ei slags felle for nakne tær i nattemørket før jeg manna meg opp og fant fram kistemønsteret fra forrige kiste. Det passa ikke.
Denne kista var rett og slett mye lengre, men ikke dypere. Dermed måtte mønsteret på lokket strekkes, mens jeg la til litt ekstra på frontmønsteret. 
Jeg ble ikke venner med det lokket. Det hadde tørka i mange år og var ikke så slett som det burde være, i tillegg til at mønsteret ble veldig langt og strekene likeså. Her skulle det vært mye pynt rundt sveivene for å kompensere, men det nytta ikke å få dem jevne nok. Så da ble det som det ble. Jeg sier at jeg skal slipe ned lokket en gang for å male det omigjen, men alle vet at det ikke blir noe av det.

Fryktelig mange skruer til de beslaga da...

Fronten (det er disse fargene som er riktige, sjøl om dette blidet ble litt mørkt)

Litt for skarpe farger, men sånn ble altså resultatet

Og så fikk den plass i kroken sammen med Singeren som gubben kjøpte til meg på auksjon for mange år siden. Rokken og ullkurven måtte vike plassen, desverre.

2 kommentarer:

  1. Så dyktig du er til å rosemale! Kisten ser kjempeflott ut! :-)

    SvarSlett
  2. Tusen takk! :-)
    Bruker ikke være så verst fornøyd sjøl, men denne egner seg nok best til avstandsbeundring. ;-) Glad det ikke var oppdrag for noen andre, da måtte jeg tatt lokket om igjen.

    SvarSlett