Vi har flytta hjemmefra

Det burde jo være mulig å få ut noe her i løpet av 14 mnd med pandemi, men så var det sånn at vi bygde hus og flytta, og i 5 mnd bodde vi vi kollektiv med datter, svigersønn og et lite barnebarn. Alt dette tok liksom over både livet og oppmerksomheten, så plutselig var vi her. Jeg tenkte jeg kunne legge ut noen bilder av huset vårt, før jeg vier litt mer oppmerksomhet til gjenbruk av ymse slag - altså fortsetter der jeg slapp - i neste omgang.

Vi flytta inn i slutten av november og da så det sånn ut hos oss. 

Gravinga begynte litt etter påske og starta med å fjerne en liten meter snø fra tomta. Alle vegger var bygd som elementer innomhus på Os, og i begynnelsen av juni ble de heist på plass i stri nordavind. Heldigvis så det ut som de hadde gjort det før...

Bortsett fra ei stor skyvedør i glass, kom alle vegger med ferdigmonterte vinduer - og mor holdt pusten.

Et halvt års byggeprosess er neppe særlig interessant, men nå har vi bodd her nesten et halvt år og begynner å ha bodd oss inn.

Stue og kjøkken i ett med dagslys gjennom store vinduer i begge ender.

Reolen og buffeten er fra gubbens barndomshjem og vi synes de passer utrolig godt inn. 

Et valg vi er særs fornøyd med er et stort, lyst og luftig arbeidsrom med plass til symaskiner, stoff, skjærebord, vevstol, to kontorplasser og vedovn. Alt inventar er gjenbruk av ting vi hadde før eller har skaffa brukt.

Skjærebord, stoffhyller og symaskiner

En kjønnsløs og litt blek 6-åring, for tida oppkledd som jente, ser lengselsfullt utover grenda.

Hver vår kontorarbeidsplass

Øvrige rom har vanlig, flat himling.

Gangen i mellombygget. Vindfang til høyre, lang gang med dører til arbeidsrom, vaskerom, bad og to soverom rett fram. Vi har valgt varme, lune farger, og ingen hvite tak bortsett fra i våtrom. Kommoden har vært svigermors. Den var intenst lyseblå, men har fått samme farge som naborommet.

Den lange gangen fikk litt lysere tak enn vegger fordi vi var redd det skulle bli mørkt.

Badet (og vaskerommet) har vinyl på golvet og plater på veggene, men vinyl og plater er jo ikke nødvendigvis hva det en gang var.

Snøen er snart helt borte og vi ser fram til å gå løs på uteområdet. Satser på en fin sommer på egen terrasse.

Strikking og hekling - alle fortjener en ny sjanse

Til nå har jeg vist fram en del redesign-prosjekter som involverer broderier, men det finnes jo ymse på strikke- og heklefronten også. Noe er forholdsvis nylaget - og noe er ganske gammelt. Jeg har jo holdt på med dette en stund...

Enkel løper (advent?) fikk en liten løper til pynt midt på - jeg påstod først at den var hekla, men ved nærmere ettertanke er den jo ikke det. Det er bare det at jeg ikke husker hva teknikken heter...

Nok en lilla løper, denne med applikerte hjerter og innfelt, hekla mellomverk. Stripene er nok rester etter andre prosjekter.

Et tidlig redesign-prosjekt. En halvferdig maskinstrikket ullgenser ble tova i vaskemaskinen og fikk pynte seg med to heklemotiver som liksom aldri drev det til noe mer her i verden.

En sliten, tynn ullgenser ble tova i maskin og klipt ut til ei veske med hanker som var blitt veskeløse på et tidligere tidspunkt og pulsvarmere. Hjertene er klipt ut av en annen gammel, tova genser og kantene er sydd for hånd med passelig ullgarn.

En gammel fanagenser ble klipt opp til vest og leggvarmere. Leggvarmerne fikk nye vrangborder og alt fikk frynser av rosa ullgarn før det gikk i vaksemaskina på alt for varmt vann. Solgt til ei ivrig jente på 10 år to timer etter martnasåpninga det året. 

To blå juleløpere med heklemotiver i midten

Enkel grønn løper med hekla mellomverk i midten

Jeg har vel egentlig sagt meg ferdig med dongeriprosjektene for denne gang, men de fine heklemotivene og mellomverket, kan jeg jo vise fram

Dette har for så vidt aldri vært noe annet enn ei pute, men det skulle egentlig vært kofte til meg. Jeg har alltid tenkt at prøvelapp er oppskrytt, så den viste seg tidlig å bli for trang. Så ble den liggende i mange år, før jeg gjøv løs på en del halvferdig strikking - dette har jeg skrevet om tidligere faktisk.

Kofte ble veske, leggvarmere, pulsvarmere og pannebånd (det ble for varmt for meg!) som var godt å ha på Apotekerloftet på Martnan noen år. Laget etter samme metode som fanakofta over.

Setesdalskofte ble pute med hjerter på.

Restene av den samme setesdalskofta og noen pledd-rester fra Røros Tweed ble også pute. Oransje bånd for å dekke sårkantene.

Vrangborder fra lange ullstrømper ble klipt av, fikk ny kant og små blomster (det nærmeste jeg kommer å brodere)

Ei hekla gardin i ukurant størrelse ble utgangspunkt for et veggteppe med applikert lilje.

Hekla mellomverk fikk følge av rosa rosestoff til sommerlig pute i min sofa.

Ærefrykt for broderiene

Som jeg skrev i går; når det kommer til broderier, snakker vi om ærefrykt for min del. Jeg har sjøl aldri funnet noen glede i å brodere, så det driver jeg ikke med. Beundringen for dem som gjør det og har gjort det er jo desto større, særlig når jeg tenker på de av mine formødre som MÅTTE enten de likte det eller ikke. Fordi det var sånn det skulle være.

Derfor gir det meg stor glede når jeg kan redde noe som ellers ville blitt stua vekk i en skuff, på loftet eller i verste fall kasta. Jeg ser nemlig for meg at her ligger det mange timer, mye flid - og kanskje både blod, svette og tårer. Dette er alvor, dere!

Hardangersøm. Det ypperste.
Dette var deler av en løper som var ganske sliten i kantene, så jeg skar den opp med verdens beste samvittighet.

Mer hardangersøm, også litt loslitt i kantene.
Men broderiet var stort sett helt og fint, så det fikk ny ramme og fôr, så det skal få leve lenge enda.

I begynnelsen av mai i fjor lagde jeg løpere med et nokså nasjonalt tilsnitt, bed elementer av mellomverk og hardangersøm. Her ved to av dem.

Et broderi fra et overlaken fikk rød ramme og blå bakgrunn, og kan brukes både til 17. mai og jul.
Den ble riktig fin på kjøperens lange spisebord.

Det er ikke så ofte jeg kommer på å sy sånt i gave til voksne mannfolk, men håndarbeidene i denne løperen er brodert av jubilantens mor og er blitt et kjært minne som kan ligge framme på bordet.

Oppdragssøm for en nabo der det ble plass til både et brodert minne med svimerker på kanten og biter av en gardin hun har satt pris på. Fargene i rammeverket er hentet fra broderiet.

Enkelt broderi - enkel kant - ny løper

De bitene som kunne reddes av et hardangerbroderi sammen med striper av ymse blå og hvite stoffer (rester fra andre prosjekter)

 

Kjøkkenvibber...
Broderiene stammer fra en duk og et pyntehåndkle som var nokså medtatte i kantene.

Nok et pyntehåndkle.
Denne gangen ble det handlenett med fôr og ei lomme inni (mener jeg å huske). Det ensfargede blå stoffet som er brukt til hanker, bakside og fôr er fra et laken som noen hadde klipt noen biter av før det havnet hos meg. 100% gjenbruk altså.

Fint om dere overser julestoffene - hardangerbroderiet er jo flott. Det trengte et par reparasjoner som jeg tok ganske lettvint - er det gjenbruk, kan det gjerne synes at det er brukt.

En stor brodert duk med blondekant, ble en meget enkel topp til meg - klipt nesten på frihånd.

Litt hekling og strikk i neste omgang, da kanskje?

Noens blod, svette og tårer

Jeg hadde en raptus i høst der jeg skrev mye pent om gjenbruk - omsøm - redesign av tekstiler. (Det kan du lese litt lenger ned) Da jeg av en eller annen grunn slapp tråden, var jeg i gang med å si noe om redesign av gamle håndarbeider. Miljøvennlig det også sikkert, men her er jo hovedsaken å gi noens sirlige håndarbeider et nytt liv. Noen har brukt timer på å strikke, hekle og brodere. Noen av skjær glede - andre fordi det måtte gjøres. 

Når mye av det nå er utdatert, slitt i kantene eller bare ikke så aktuelt, har jeg stor glede av å sy det inn i noe annet. Særlig gjelder det broderier, siden det er den håndarbeidsformen jeg sjøl aldri har funnet noen glede i og derfor har STOR ærefrykt for.

Dongeri-kombinasjonene har jeg gjort meg ferdig med, så her kommer litt annet. Det meste av dette er solgt, men kanskje det kan inspirere noen. Først ut er klostersømmen. Klokkestrenger og puter som ingen ville ha.

Romslig veske med for og glidelås. Klokkestrengen går hele vegen rundt.

Her er nesten alt gjenbruk. Putetrekket fikk være utgangspunkt, så fant jeg en gammel gardin som matchet og veskehåndtak som jeg hadde fjerna fra ei veske som hadde tjent ferdig. For, et par lommer og glidelåse (ny).

En av de første veskene mine med broderi og ei gjenbruksspenne. Jeg husker enda henne som kjøpte den, sjøl om det er lenge siden. Jeg og ei venninne hadde fått "torgplass" på et lokalt kjøpesenter og utpå ettermiddagen gikk det ei jente i begynnelsen av 20-åra forbi på veg ut. Ho passerte i god fart, bråstoppa og tverrsnudde - "Den veska MÅ jeg ha!" Håper ho ble fornøyd med impulskjøpet sitt. Veldig moro.

Enkel veske/nett med for og innerlomme, men uten lukning

Enkel veske/nett med for og innerlomme, men uten lukning

Enkel veske/nett med for og innerlomme, men uten lukning

Pute med nye rammebetingelser - solgt på dagen til ei som hadde svart sofa
og pledd i riktig grønnfarge (om jeg ikke husker feil)

Jeg forkynner normalt at Jesus kan gi folk et nytt liv, men i dette tilfellet våger jeg påstanden at jeg har gitt ham et nytt liv også.
Broderiet var montert i svart ramme, hadde ligget lagret i mange år og havna nesten på fyllinga da jeg fikk kloa i det. Hjemme ble det liggende ganske lenge før jeg kom på hva jeg skulle bruke det til. Så ble det altså veggteppe - gammeldags og moderne på en gang.
Dette har jeg fortsatt - mange har beundret det, men ingen har tatt sjansen på å henge det på veggen...

I neste episode blir det ande broderier.

Kulturkræsj eller spenstig og kult gjenbruk (eh... redesign)?

Jeg syr av dongeri - som jeg demonstrerte nokså grundig i siste innlegg - for å spare miljøet, og fordi det er gøy selvfølgelig. Men det er jo så mye rart som havner på syrommet mitt. Bl.a. gammelt håndarbeid. Noe kjøper jeg på loppis og noe får jeg fra familie, venner og andre som har rydda opp og ikke funnet anvendelse for mellomverk, ødelagte, broderte duker, klokkestrenger og slitne eller uaktuelle puter. 

Når jeg syr inn sånt i produktene mine, er det ikke miljøhensyn som driver meg, men et ønske om å ta vare på disse små og større skattene som noen har brukt mange timer på å lage. Noen har gjort seg flid for at det skulle bli pent. Noen av glede, andre fordi det var sånn det skulle være. Og så har mye av dette mista sin funksjon eller sin interesse i sin nåværende form.

Jeg lager mye forskjellig av slike gamle skatter, men jeg skulle jo avslutte kapittelet om dongeri. Noe av det som kommer her, har jeg vist fram før, andre ting er ganske nye.

Dette er den foreløpig siste løperen jeg har sydd av dongeri, mellomverk og et fint lite broderi fra ei pute. Under ser du nærbilde av broderiet.

Løper med mellomverk og hardangerbroderi.
Når du skal sy sånne ting, lønner det seg å bruke tynnere dongeristoffer, ellers blir det veldig klumpete.

Dongeri, litt småmønstret bomullsstoff, en bit mellomverk og to små heklemotiver som liksom aldri drev det til noe her i verden.

Grytekluter uten lommer, men med små heklemotiver. Ulike, men likevel et nokså harmonisk par.

Løper med dongeri, lyse lappeteknikkstoffer, mellomverk og hekla brikker til fløte- og sukker-sett.
Den er jo ikke skakk, det var noe med kameraet her...

Denne løperen er min egen og den ligger på kjøkkenbordet så ofte som mulig. Sjøl om kjøkkenet har skifta farge siden jeg sydde den, passer den fortsatt like godt. 

I neste runde blir det mer redesign av gamle håndarbeider, men uten dongeri.