Jeg har via diverse sosiale medier registrert at det er tekstil-uke akkurat nå, med fokus på reparasjon, gjenbruk, redesign og alt som kan gi tekstilene våre et lengre liv. Derfor fikk jeg lyst til å skrive litt om dette temaet. Jeg har jo ofte lagt ut bilder av ting som er sydd av gamle eller "håpløse" tekstiler for salg. Når jeg nå stadig sjeldnere blogger hva jeg selger, er det fordi Instagram og Facebook fungerer bedre som salgskanaler. Men jeg gjør jo ikke dette bare for å tjene penger på det. Jeg synes helt oppriktig at det å bruke opp klær og andre tekstiler før det kastes, er utrolig viktig.
En av grunnene til at jeg synes det, er representert ved sjarmøren på bildet under; mitt første barnebarn, Melvin på 8 måneder. Som mammaen hans skriver så klokt på Instagram; det finnes utrolig mye stæsj og utstyr til de søte små og det er lett å la seg friste. Men nettopp av hensyn til de som skal vokse opp på den kloden vi er i ferd med å presse til det ytterste, bør vi stoppe opp og tenke oss om!
Melvin 8 måneder i nysydd spise-"frakk" - smekke for unger som øver seg på å spise sjøl.
Moderate mengder mat på avveie her, ser jeg.
Mine egne barn er født på 90-tallet. Den gangen tenkte vi ikke over hvor forurensende tekstilindustrien er, men noen av oss tenkte litt på hvor utrolig mye søppel vi produserte allerede den gangen. Vi drev som bønder og hadde ikke allverdens å rutte med, men jeg hadde jo tid til å sy litt.
Min manns tante Sandra jobba i kolonialforretning hele sitt liv og i en lang periode bestod uniformen av butikkfrakk i et ganske ufyselig, men ekstremt slitesterkt nylonstoff. De fikk jeg med spørsmål om jeg kunne bruke det til noe, og det ble smekker med lange ermer, lomme på magen og knyting rundt halsen. Billig, miljøvennlig og utrolig praktisk. Bare til å skylle av grøt og matrester, så var den tørr til neste måltid.
Under en gjennomgripende loftsrydding fant vi enda tre sånne frakker, så nå har det blitt smekker til Melvin også. Når de er oppbrukt, har jeg liggende utrolige mengder veldig pent brukt dusjforheng, men det er en annen historie.
Min mormor drev med omsøm da vi var små og jeg husker at min lillesøster fikk overallser (eller selebukser som vi ville kalt det nå) som var omsydd av avlagte bukser til de voksne. Dette var jo da nylon og andre syntetiske stoffer var hot og in, så det var voldsomt slitesterkt. (Nå synes vi sånne stoffer er litt ekle og vi unngår dem fordi de jo er laget av plast, og de som ikke er så glatte og faste som dusjforheng og butikkfrakker, vil avgi mikroplast ved vask.)
Jeg har desverre ikke bilde av Vibeke i sånne selebukser, men jeg har (såvidt) et dårlig bilde av min egen Sara (Melvins mamma) i min omsydde kåpe. Den var blå (??!) og fryktlig vid og formløs siden jeg hadde kjøpt den da jeg var gravid første gangen. Den ble kåpe til Sara og det eneste jeg kjøpte nytt var en liten bit fuskepels for å pynte opp litt (og for å få en lettvint løsning rundt halsen og på ermene...).
Som man ser, er dette fotografert ut av albumet og det eneste jeg fant - jeg var ikke så opptatt av å dokumentere sømmen min den gangen.
Sara er 9 år og dokka hennes har fått strikka kåpe, maken til hennes egen.
Den gangen hadde begrepet kanskje gått fra "omsøm" til "gjenbruk", men noe ordentlig løft fikk ikke dette fenomenet før det ble "redesign" og et tema både på Symesterskapet og blant stilsikre, tøffe damer som Jenny Skavlan, Ingrid Vik Lysne og Ingrid Bergtun, for å nevne noen.
Den gangen hovedsaken var å spare penger (og miljøgevinsten var en bisak vi ikke tenkte så mye over) gikk det fra å være en dyd av nødvendighet for enhver dyktig husmor til å bli noe man ikke skrøt av fordi det nesten var litt flaut å ikke kunne kjøpe nytt. Nå arrangerer 2xIngrid sykurs for tenåringer som vil lære å redesigne, Jenny Skavlan syr om Fretex-klær i full offentlighet og Symesterskapet har hatt redesign som en rød tråd gjennom en hel sesong.
Det ligger fortsatt ute på NRKs nettsider - så du har sjansen til å se det (omigjen) der!
Denne gangen ble det mye tekst og lite bilder - men heng med, kanskje klarer jeg å få ut flere bilder mellom ordgyteriet i neste kapittel ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar